Fordel lønnen ut fra hva pengene skal dekke, ikke bare hvor mye som står på konto på lønningsdagen. Husleie, mat, renter og småkjøp konkurrerer om de samme kronene, men skal betales på ulike tidspunkter. Ved å skille mellom faste regninger, løpende forbruk og utgifter som kommer sjeldnere, får du et tydeligere bilde av hva du kan bruke gjennom måneden.

Fordel lønnen etter regningene som må betales

Begynn med nettolønnen, altså beløpet som kommer inn på konto. Gå deretter gjennom kontoutskrifter og fakturaer for å finne de faste kostnadene dine. Husleie eller boliglån er gjerne den største posten, men strøm, forsikringer, transport, telefon og internett tar også sin del. Ta med avtalte betalinger på eventuell gjeld, inkludert minstebeløp på kredittkort. Overser du renter eller avdrag, ser det ut som du har mer tilgjengelig enn du faktisk har. Formues Puls, som tar opp spørsmål om økonomi og formue, kan gi perspektiv på sammenhengen mellom løpende utgifter og langsiktige økonomiske mål.

Sjekk også forfallsdatoene. En regning som trekkes rett før neste lønning, må ha dekning selv om saldoen ser romslig ut tidlig i måneden. Med en egen regningskonto holder du disse pengene atskilt fra det du kan bruke i butikken. Legg inn faste overføringer på lønningsdagen, og ha litt slingringsmonn til regninger som varierer, for eksempel strøm.

La oss si at du får utbetalt 32 000 kr. Hvis faste regninger utgjør 17 000 kr, mat og dagligvarer får 5 000 kr, og du setter av 3 000 kr til sjeldnere utgifter og 2 000 kr til buffer, står 5 000 kr igjen. Beløpet skal dekke klær, fritid, kafé- og restaurantbesøk og eventuell annen sparing. Dette er bare et regneeksempel, ikke en fasit for hva de enkelte postene bør koste.

Kontroller særlig kostnader som har endret seg siden sist du satte opp budsjettet. Økte renter, høyere husleie og dyrere månedskort kan redusere handlingsrommet selv om forbruksvanene er de samme. Juster overføringen til regningskontoen når kostnadene endres, fremfor å hente differansen fra matpengene hver måned.

Gi hverdagsforbruket en ramme som tåler faktiske priser

Matbudsjettet bør bygge på kvitteringer og kontobevegelser, ikke på et beløp du håper skal holde. Se gjerne på flere vanlige måneder, og skill mellom dagligvarer, mat på farten og restaurantbesøk. Havner alt i samme kategori, blir det vanskelig å vite om overskridelsen skyldes dyrere middager hjemme eller hyppige småkjøp ute.

Bestem også hva dagligvareposten skal inneholde. Toalettpapir, vaskemiddel, bleier og sjampo kjøpes ofte sammen med maten, men er ikke matutgifter. Du trenger ikke føre hvert produkt for seg. Velg heller en fast praksis, slik at du kan sammenligne tallene fra måned til måned. Husholdningsvarer kan utgjøre en merkbar del av handlekurven, særlig i en familie.

En ukentlig overføring til brukskontoen kan gi bedre kontroll enn å ha hele månedsbeløpet tilgjengelig med én gang. Husk bare at en måned vanligvis er lengre enn fire uker. Deler du konsekvent månedsrammen på fire, kan kontoen bli tom før neste lønning. Ta også hensyn til dager med storhandel og perioder der flere er hjemme til alle måltidene.

Blir rammen for trang, se først på hva måltidene koster, og hvor mye av maten som blir spist. Sammenlign kilopris, planlegg rundt råvarer du allerede har, og vurder om store pakninger passer husholdningen. Lav kilopris hjelper lite hvis mye blir kastet. Sett samtidig av penger til noen enkle middagsløsninger på travle dager. Et budsjett som krever at hver middag lages fra bunnen av, kan være vanskelig å følge over tid.

Sett av penger til kostnader som ikke kommer hver måned

Årlige avgifter, tannlegeregninger, bilservice, gaver og nye sko kommer ikke nødvendigvis hver måned. Mange slike utgifter er likevel forutsigbare nok til å få plass i lønnsfordelingen. Se tilbake på det siste året og noter betalingene som kom utenom de vanlige månedsregningene. Skill mellom kjente utgifter og hendelser du ikke kunne planlegge for.

Du kan samle penger til periodiske kostnader på en egen konto. Anslå årsbeløpet for postene du kjenner, og fordel avsetningen på månedene frem til betaling. Kommer en stor regning snart, holder det ikke nødvendigvis å dele beløpet på tolv. Ta utgangspunkt i hvor mange lønninger som gjenstår før forfall, og hvor mye du allerede har satt av. Etter at regningen er betalt, kan du begynne med en fast månedlig avsetning til neste gang.

Tenk også gjennom hva du selv må betale hvis noe går galt. Egenandelen på forsikringen er en kostnad selv om resten av skaden blir dekket. Har du bil, bør du skille mellom løpende drivstoffutgifter og penger til vedlikehold. For boligeiere kommer vedlikehold i tillegg til renter, avdrag og eventuelle felleskostnader. Leietakere kan på sin side trenge penger til flytting eller nytt depositum.

Unngå å samle alle ønsker og nødvendige utgifter i samme pott. En ferie du kan utsette, er noe annet enn en faktura med fast forfall. Prioriter avsetningene etter betalingsfrist og konsekvensene av å mangle dekning. Da ser du hvilke kjøp som må vente hvis prisene øker eller inntekten faller.

Tilpass sparing og nedbetaling til det som er igjen

Når nødvendige utgifter og planlagte avsetninger er dekket, kan du fordele resten av lønnen mellom buffer, gjeld og langsiktige mål. Ikke lås deg til en bestemt spareprosent hvis det fører til at du må bruke kredittkort for å betale vanlige regninger. Se heller på hele fordelingen. Penger som flyttes til sparing og hentes tilbake noen dager senere, gir lite stabilitet.

Bufferpengene bør være tilgjengelige når du trenger dem. Hvor mye du trenger, avhenger blant annet av hvor stabil inntekten er, hvilke eiendeler du må vedlikeholde, og om du deler utgifter med noen. En husholdning med bil og egen bolig kan møte andre ekstrakostnader enn en person som leier og bruker kollektivtransport. Start med et beløp du har mulighet til å sette av, fremfor et mål som virker så fjernt at du gir opp.

Har du dyr gjeld, sammenlign effektiv rente og gebyrer før du velger hvor du skal betale inn ekstra. Betal avtalte beløp på alle lån. En ekstra innbetaling på gjelden med høyest effektiv rente vil normalt redusere rentekostnadene mer enn samme innbetaling på rimeligere gjeld, dersom øvrige vilkår er like. Sjekk eventuelle kostnader og begrensninger ved førtidig betaling.

Ved variabel lønn bør faste overføringer bygge på et forsiktig anslag over vanlig inntekt, ikke den høyeste utbetalingen. Overtidsbetaling og bonus kan fordeles når pengene har kommet inn. Får du mer utbetalt enn normalt, sjekk først at kommende regninger og periodiske kostnader er dekket. Bestem deretter hvor mye som skal gå til ekstra nedbetaling, buffer eller et konkret sparemål, før pengene glir inn i det løpende forbruket.